SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av Sissel den 25. February 2008
Etter 10 dager og 3.500 kilometer er vi fulle av opplevelser og nye inntrykk. Hva skal jeg fortelle og hvordan skal jeg begynne? Sicilia er full av gammel historie, både grekere, normannere og arabere har satt sine tydelige spor på øya – i tillegg til romerne. Naturen ga oss mange opplevelser, selv nå på vinteren, og Etna tronet snøkledt over landskapet i øst. Vi traff mennesker som var åpne og nysgjerrige på oss og alltid hadde tid til en samtale. Gjennom dem lærte vi mye om kulturen, både på Sicilia og i Calabria på fastlandet, vi traff mange personligheter vi aldri kommer til å glemme. I denne omgangen, reiseruta vår er under her. Klikk på kartet, så vil du se bedre. 
Skrevet av Sissel den 15. February 2008
På motorsykkel til Sicilia i februar, det blir ferien vår i år. Og jeg er full av bekymring. Ikke for turen i seg selv, der kribler det bare i magen av forventning, men bekymring for hvordan det skal gå med SiToscana mens vi er borte i hele 9 dager. Karine er riktignok her 8 timer 5 dager i uka, og mer om det skulle være nødvendig. Men tenk på alle de som kunne komme til å ringe i de to helgene når huset står tomt, og tenk på alle epostene jeg skulle ha svart raskt på… Men ferie er nesten nødvendig, også for oss som nyter hverdagen i Toscana. Så i morgen pakker vi det lille som er mulig å få plass til i veskene, finner fram hjelm og utstyr og drar av gårde. Første stopp er et lite B&B like sør for Roma. Siden er alt åpent, men Sicilia skal utforskes. Og vi har sikkert en masse å fortelle når vi kommer hjem! Bildet er FØR.
Skrevet av Tage den 10. February 2008
  Efter noen år og relativt mange luncher på spisesteder over hele Toscana er vi blitt ganske blaserte. Det skal mer til en vellaget pasta for å vippe oss av pinnen. Mye mer.
I tillegg har vi funnet at det er lite nytt under kjolen. Vi legger stadige nye små trattoriaer på listen av steder vi kan stoppe. Men listen over steder vi mer enn gjerne ikke bare stopper, men også tar med oss andre, den listen er ganske kort. Og, viser det seg, veldig stabil. De siste årene har det ikke kommet noen nye. Men, i dag, i dag har vi vært i Montalcinello!
Det henger sammen slik at i forbindelse med en artikkel på MC24.no kom det frem fra en tilbakemelding at Montalcinello trolig var verdt et besøk. Som sagt så gjort. Og, mine Damer og Herrer, et gullfunn!
Landsbyen ligger med flott utsikt i alle himmelretninger et stykke sør-vest for Siena, i det som i reklamen helt riktig kalles “the gently rolling hills of Tuscany”. Vi kom vestfra efter en cappuccino og deilig dolce i Saline di Volterra. Vi lot Zumo lede oss gjennom landskapet på ukjente veier, og efter å ha kjørt gjennom dalen med alle jord-varmekraftverkene kom vi frem perfekt i lunchtid. En mann forteller at vi kan spise lunch – det er bare å kjøre inn i sentrum av landsbyen.  Vi starter med gnocchi con gorgonzola, og ber om pesce til secondo. Vann og litt hvit. Hun kommer tilbake og sier at det desverre ikke er mer gnocchi igjen, og om vi vil ha en annen type pasta til sausen, eller bestille noe annet. Vi vil ha gorgonzola så vi får orecchio (små ører) isteden. Kjempegodt!
Men se der, kelneren kommer og sier at kokken har laget én siste porsjon med gnocchi slik at vi likevel kan få smake! Vi lukter gull – en kokk som uoppfordret gjør gjestene tjenester, det er vår greie.
Secondo er forskjellige typer fisk som er lett fritert – kjempebra. mens vi spiser kommer kokken ut og sier at dersom vi vil ha litt løk til fisken kutter han raskt opp litt! Men kronen på verket det viser seg å være en helt usedvanlig deilig kake. Som vi kan se er Hustruen i sitt ess. Da vi skal betale kommer kokken selv ut for å spørre om vi har spist godt, snakke om det herlige været, og spørre om vi vil ha en bitte, bitte liten grappa før vi drar videre! Han er vledig hyggelig, forteller villig vekk om det ene og det andre, og er som han skal være på et slikt sted!
Vi var på La Fattoria di Francesco Nilo. Montalcinello, +39 0577-798057 (+39 340-3122709). Hit skal vi tilbake. Ikke bare én gang, men mange!
Skrevet av Sissel den 9. February 2008
Det er fortsatt kjølig om nettene. Men hva gjør vel det når man kan rusle en tur i åsene i 10-15 varmegrader på dagtid. Og hva er vakrere (og gulere!) enn et mimosa-tre i full blomst i februar?!
Skrevet av Tage den 3. February 2008
 Det er vinter og vi har egentlig ikke lov til å klage over at det regner litt. Men likevel er det noe eget med solen når den går ned og kaster dagens siste stråler på Montemagno.
Skrevet av Tage den 2. February 2008
Italiensk har en stor gramatikk. Ulempen er at den må læres. Fordelen er at språket blir rikt. Her er et helt enkelt eksempel med verbet comprare (å kjøpe).
Bilen er rød. Jeg kjøper den til ham
. På italiensk bruker man ubetont objektspronomen og får
La machina è rossa. Comprargli.
Tilsvarende:
Bilen er rød. Jeg kjøper den.
blir helt enkelt
La machina è rossa. Comprarla.
Skrevet av Tage den 22. January 2008
  Det skjer alltid noe i nabokommunen Buti. På søndag var på Palio delle Contrade, eller bydelenes hesteveddeløp. Det mest berømte palio er uten tvil det som finer sted i Siena om sommeren. Men der er det hundretusner av besøkende så særlig intimt er det ikke. I Buti, derimot, har det hele en annen og triveligere skala. Det er syv Contrade (bydeler). Alle har forskjellige farver, bannere, og valgte forsamlinger.
Programmet er at først går befolkningen i tog gjennom landsbyen, iført kostymer i farver fra sin bydel. Det er derfor egentlig syv bydelstog. Alle togene starter i “sin” bydel, og fremst i toget er bydelens hest. Alle togene ender opp med å passere (den store) kirken midt i det historiske sentrum. Her står presten klar til å velsigne hesten. Som vi kan se helt øverst så starter hele toget med det som vi vel vil kalle en mellomting mellom byens korps og orkester.
Farven til Contrada S. Rocco er som vi kan se rød. Bydelens banner kommer først, og så ser vi at hesten blir forskriftsmessig velsignet.  Dernest kommer rytteren, og han blir presentert av Capo Contrada for ordføreren (med banner i italienske farver), for presidenten i Il Palio, og for presnten. Så får rytteren overrakt trøyen han skal ha på seg under løpet. Menn av ære fra bydelen står og følger med. Her er det rytteren fra Contrada Pievana som presenteres. Vi ser at bydelens farver er lyseblå.
 Alle bydelene stiller med folk i drakter fra gamle dager. Noen spiller skuespill som viser viktige hendelser i sin bydel, andre synger og danser. Det må være hundrevis av mennesker involvert i alt fra å sy kostymer til å gi hestene mat. Jeg synes det er flott at en så liten by gjør s mye for å skape identitet hos dem som bor der. Contrada San Nicolao har en flott oppvisning med flaggborg og ganske bra bruk av sine bannere. Som vi kan se følger presten nøye med.
Farvene til Contrada Ascensione er grønn og sort, og stiller med masse barn under et stort seil som bølger frem og tilbake mens de hopper omkring som gale.  Helt til slutt i toget kom en lang rekke med inviterte cowboys. Også de ble velsignet – tydelig at det er hestens dag i dag.
Selve hesteløpet hadde vi ikke tålmodighet til å vente på, men det gikk av stabelen noen timer senere. jeg har funnet noen bilder fra årets løp er her.
Skrevet av Tage den 19. January 2008
 Det blir stadig fler tegn på at vinteren går mot slutten. Nå har én av våre kameliaer begynt på blomstringen. I bakgrunnen ser vi gule, modne sitroner som skal bli til limoncello.
Skrevet av Tage den 18. January 2008
 Selv om det er januar, og selv om det har regnet i flere dager i strekk, selv om det rapporteres fra Norge om både det ene og det andre på værfronten, på tross av alt dette så skinner solen fra blå himmel slik at det passer perfekt med lunch i haven. Nå er det bare en uke eller to før sitronene er modne, og vår kamelia er full av sprengeferdige knopper. Karine og jeg er enige om at noen uker med vinter er tilstrekkelig, og at nå kan våren bare begynne for vår del.
Skrevet av Tage den 10. January 2008
 Av og til får vi spørsmål som vi forstår antar at vinteren tilbringer vi med å ligge på ryggen og klø oss på magen. Derfor, her en en beskrivelse av dagen i dag.
Vi dro avgårde til San Miniato klokken åtte. I tillegg til to møter var vi på befaring i spisesalen på il Seminario (se bildet over). Dersom man kjenner noen som er på godfot (det vil som absolutt minstemål si ikke protestant!) med biskopen i San Miniato, da kan man kanskje få leie denne spisesalen i presteskolen fra 1600-tallet. Vi er så heldig at vi kjenner en som kjenner en som biskopen synes er en fin fyr. Dermed planlegger vi å lage stor middag her (Tagecena for de invidde) for 30-50 mennesker i mars. Å lage en 6-7 retters middag til 50 krever litt forberedelser så vi har startet allerede nå.
Dersom du har besøkt oss i Villa: Legg merke til flisene!
Vel hjemme får vi forespørsel som baserer seg på at vi har så mange vakre gjester. Saken er at det er en maler i landsbyen. Han skal lage en billedsykluls om det moderne mennesket, ved å illustrere hvordan det aktiviserer seg selv. Til det trenger han en modell. Det må være en vakker ung kvinne. Hun skal være iført gule gummistøvler og en tettsittende t-shirt (og ikke mer), og leke med golfkøller. Efter å ha hørt på en lang og omstendelig forklaring har vi lovet å videreformidle forespørselen. Så om du tror du vil passe som modell (iført gule gummistøvler, tettsittende t-shirt og golfkøller) skal du bare ta kontakt.
Det er mørkt om kveldene her samtidig som en masse kjøring er under planlegging. Bamsefar har derfor fått påmontert et sett Hella FF100 “tusenmetere” (bilder av sykkelen kommer – det er yr ute så det blir ikke tatt noen bilder i dag!). Eftersom jeg nekter å ha stygge ekstra brytere påmontert er det hele styrt av en elektronisk (og kontrollert gjennom en annen bryter – mer om dette en annen gang), men resultatet er at ingenting er ukomplisert å montere. Med 2*55 watt tåkelys + 55W nærlys + 55W fjærnlys + 2 * 55W ekstralys skal jeg vel kunne greie å kjøre selv om det ikke er strålende sol. Uansett, det gikk med noen timer på monteringsarbeidet.
Vi hadde besøk av en partner (det er omtalt i innlegget nedenfor) og der gikk det med to timer.
 Nå som det er vinter spiser vi vintermat. En tradisjonell oppskrift er å frese opp pancetta (bacon) i tørr panne, ha i pinoli (pinjenøtter), derefter et hode cavolo verza (en mørk vinterkål) kuttet i fine strimler. Helt til slutt litt mozzarella som får smelte sammen med kort pasta (farfalle eller tilsvarende). Ha på litt nykvernet pepper og server med vann fra kilden og en mugge Chianti.
Sånn går nå dagan.
|
|
