Dagliglivet i Toscana

En middag!

Når man setter en Brunello di Montalcino på bordet, da er middagen stort sett klar.  Det eneste som mangler er gjester, oppdekning og mat.

Det er ett av hverdagens mysterier at det er vanskeligere å sette en Brunello på bordet enn å finne både oppdekning, gjester og mat.  Så i dag startet vi med en Brunello.  Det vil si, vi startet med å sette en Brunello på bordet.  Så laget vi oss en generøs dry martini.  Skal man kunne ta inn over seg en bistecca alla fiorentina så må man være forberedt.

Snart, snart

Som kjent skal en bistecca være to fingre tykk, og stekes tre fingre fra den varmeste grillen du kan lage til.  Den skal stekes akkurat så lenge at den er fulletstendig stekt på utsiden.  Fordi grillen er så varm er du da garantert at den er rå inni.

Vanligvis er rått kjøtt så-som-så.  Men vi snakker om indrefilét.  Om du ikke er vant til bistecca alla fiorentina kan du tenke deg en tykk skive indrefilét som er stekt akkurat så mye at den er gjennomvarm, men fremdeles ikke stekt inni.  Mange liker sine biffer stekt slik.

Fordi vinen setter ambisjonsnivået fyrer vi i grillen med libanesisk cedertre.  Få ting lukter så herlig som cedertre, og det setter sin smak på kjøttet.  Ikke engang grillkull kvalifiserer (ikke tilstrekkelig med smak).  Gassgrill er noe de har i krematorier fordi det er så effektivt og enkelt.  Slik er det med den saken.  Det kan virket for meget å fyre opp så voldsomt i grillen for ett enslig kjøttstykke, men må man så må man.

Intet nytt under kjolen

Selv om mener vi er politisk radikale er vi likevel verdikonservative.  Derfor serveres vår bistecca utelukkende med det aller nødvendigste.  Et glass Brunello di Montalcino, litt sitron fra haven, olivenolje fra Montemagno, og litt contorno.  Hadde dett vært radio skulle vi hatt en kunst-pause slik at smaken av det hele kunne synke inn; bilder er som kjent best på radio.

Hustruen og Lee

Noen ord er likevel på sin plass om bønnene.  Lee freste først mandler (!) i smør før han blandet dem med friske bønner som ene og alene var kokt i lettsaltet vann.  En kombinasjon som med sin rike men likevel milde smak holdt seg akkurat passe bakgrunnen, uten å være kjedelig, slik at vår bistecca støttet av Brunello kunne få sole seg i smakens rampelys.  Akkurat slik det skal være.

Det er naturligvis bare fordi vår bistecca gjør så mye av seg at vi unnlater å nevne at før vi kom så langt som til kjøttet hadde vi fantastiske crostini til antipasto, og derefter grillede salsicce som primo.  Til dette en hvit (vin).

Hva er vel en middag uten samtalen?   Klokken blir midnatt før man vet ordet av det.

Vi rundet det hele av med dolce.