|
||||
|
Skrevet av Tage den 7. January 2011
 Dumphuske?  Disse? Nå kan man jo diskutere hva det heter, det apparatet de sitter på. Særlig de fra Nord-Norge har noen rare forslag. Det samme gjelder for husken, som noen kaller disse. Stakkars barn – ikke lett å vite hva man skal kalle disse tingene når Morfar og Mormor ikke engang greier å være konsistente. Men at det er gøy å være i lekeparken med oldemor, mormor og morfar, det er helt sikkert. Lekeparken kaller hun forresten parco for hun snakker mye bedre italiensk enn norsk. Skrevet av Tage den 3. January 2011
 Bamsefar utenfor Pitigliano  Lillegull efter middag Vi er litt sent ute med å ønske alle våre venner og bekjente et riktig godt nytt år. Saken er at hvert eneste år forsøker vi å runde av nyttårshelgen med en langtur på Bamsefar. I år kjørte vi 637 k m rundt i sør-Toscana. En slags forretningsreise, for vi lette også efter nye sted vi kan anbefale i neste runde. Også i 2010 fikk vi mange nye venner. I det hele tatt: Vi er heldige som får treffe så mange spennende mennesker. Vi håper vi treffer enda flere i 2011. Som det heter i de gamle Disney-filmene: From all of us, to all of you: Happy New Year. Skrevet av Tage den 26. December 2010
 Piazza dei Miracoli Selv om det regnet så er den vakker, der den dominerer hele den store åpne plassen. Bildet er tatt ved midnatt på julaften. Vi var der med julegjestene våre for å se på den tradisjonelle midnattsmessen. Skrevet av Tage den 17. December 2010
 Dramatisk! Samfunnet har stoppet opp, det er sendinger på radio om hvordan man skal forholde seg, Facebook er full av sukk og stønn. Skrevet av Sissel den 9. December 2010
Det har regnet tett i november, mer enn noen kan huske det har gjort før. Vi kikker ut på skyene og bestemmer oss for å ta en morgentur allikevel. Ikke er det snø, ikke er det is og regnet ser ut til å ha tatt en pause. Det er fint å oppleve landsbyen i morgenlyset mens den våkner til en ny dag. Og oliventrærne som omkranser bebyggelsen er vakre å se på.
Gatenumrene er et studium verdt. Hvilket nummer er egentlig dette? Det er vel ikke så viktig, alle vet jo hvem som bor her. “Il postino”, som er en dame på moped, har i hvertfall full oversikt.
 De yngre naboene er ute på trappa og ser etter post. Der står også også kjæresten til Michelangos David og passer på trehjulssykkelen til lille Alessandro.
Før vi når hjem igjen etter spaserturen dukker det opp noen lyse flekker i åssida. Det er sola som prøver seg på landskapet. Kanskje blir det en soldag allikevel i dag!
 Skrevet av Tage den 7. December 2010
 Sandøya i bakgrunnen En fantastisk dag på vei fra Sandøya med Marine (sjarken vår). Vi blir ofte spurt om vi ikke lengter tilbake til Norge. Svaret er nei. Ikke fordi vi ikke hadde det godt i Norge, men vi har det bra her. Som det heter på utenlandsk:
 Montemagno i bakgrunnen Vi har gode minner fra Norge. Mange! Av og til mimrer vi, som når tilfeldighetene gjør at vi får øye på et bilde fra 1996. Men dagene som er forbi, de er forbi. Været var bra den dagen, men godt vær er det mange steder. Særlig i Toscana. Så det fantastiske den sommerdagen var ikke været, heller ikke at Sandøya ser så flott ut, eller at hun hadde behov for ullgenser i juli – det fantastiske var at vi var der sammen. At vi gjorde noe vi begge sate pris på, sammen. Da opplevde vi verden med Marine. Nå gjør vi det med Bamsefar. Ikke noe dårligere det. Anderledes, men ikke dårligere. Om vi finner ut at livet vil være (enda) bedre i Norge, da flytter vi bare tilbake. Skrevet av Tage den 30. November 2010
 Alt klart til modning Efter at mine oliven har ligget i vann i to uker (vel, tre) har jeg skylt og renset dem. To hele hvitløk, én kilo salt, en (liten) håndfull chilipepper og en romslig bund laubærblader fra haven, samt syv liter vann. Da er 15-liters spannet fylt til randen. Om to måneder skal det prøvesmakes. Skrevet av Tage den 24. November 2010
 Italiensk garderobe Jeg er ikke den rette til å uttale meg om hva det betyr og innebærer å være manndig. Kanskje nettopp derfor må jeg kunne få rapportere fra herregarderoben på treningsstudioet Hustruen tar meg med til flere ganger i uken. Tre ting er ganske anderledes enn i Norge. Det første er at dusjen er lite i bruk. Det synes som om Italienere ikke er vant til å dusje andre steder enn hjemme. De fleste skifter til andre “treningsklær” og drar hjem for å dusje. De (svært) få som dusjer, de har med seg morgenkåpe! Inne i dusjen er det båser med dør. Dermed kan man dusje uten at noen annen mann ser en naken. Kanskje er det viktig. Det andre er at studioet stiller med hårfønere. Og stort speil. Nå har jo jeg de siste 20 årene hatt kort hår, men likevel finner jeg det litt, vel, uvant. Det tredje er at over speilet ved fønerne henger det et reglement. Der slås det først fast at det ikke er anledning til å bruke medbrakt føner. Derefter presiseres det at det ikke er anledning til å bruke føneren i mer en åtte minutter. Mer er det ikke å si om den saken. |
||||
|
Copyright © 2020 SiToscana - All Rights Reserved |
||||
