SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av Tage den 19. March 2011
 Lunch på terrassen  Hustru(ene) snakker Én ting er å spise lunch på terrassen. En annen, og mye bedre, er å spise lunch på terrassen sammen med venner fra Norge.
Man starter på butikken her i landsbyen. Der kjøper man et godt stykke pancetta. Jeg vet ikke om noen som selger bedre pancetta! I tillegg noen egg fra høner som klukker rundt i havene her. Tilsammen blir det carbonara. Den serverer man sammen med fersk pasta, solskinn, rød og hvit vin (det må jo være noe for enhver smak), og hyggelig samtale.
Det er egentlig vanskelig å be om mer.
Skrevet av Tage den 10. March 2011
 Lunch i haven Det er nå noe eget med å spise lunch ute, i solskinnet.
Skrevet av Tage den 6. March 2011
 Alt for kunsten  Snart middag Det hele starter med (i, på?) Facebook. Der ser jeg at en billedkunstner er i nød. Han trenger å plukke en masse hestehov, nå, uten utsettelse. Problemet er at der han bor, der ligger sneen hvit og fin. Innbydende vil noe si. Avvisende og iskald vil andre nok kunne finne på å si. Uansett, der han bor er det ingen hestehov å se. Det er det heller ikke i Danmark. Stedet som ellers har svar å tilby på mange av våre problemer.
Denne ganger er svaret nok å finne i Toscana. Her hvor det er vår når det er vinter andre steder. Kunstneren og sjåføren finner hverandre på Facebook. Før man vet ordet av det ligger den ene iført sin vinterfrakk i veikanten og fotograferer en hestehov mens den andre rister på hodet. Dagens motto må være Alt for kunsten. Noe annet vil være urimelig.
Vi har ikke tid til utskjeielser så det blit en helt enkel lunch på fjellet. Bare primo og insalata mista. Efterfulgt av litt dolce. Og kaffe. En meget bra kaffe, og sannheten skal frem. Um, vel, vi fikk faktisk dolce “på huset” for noen sa til kokka at de kakene hun bar på så deilige ut at en mann kunne bli fristet til både det ene og det andre. Mer skal det ikke til før kokka sier til kelneren at den mannen der, han skal ikke betale for mine kaker. Slik kan det gå.
Billedkunstneren heter Tor Arne Moen. Han er fra Notodden. Han malte et par hundre hestehover til en sushi-bar i Oslo; den kan du se her. Nå skal han lage en tilsvarende, men større, til en sushi-bar i København. Derfor denne jakten på den lille gule blomsten. Som, har vi nå lært, absolutt ikke er en løvetann.
 Det samtales Efter å ha krabbet rundt i grøfene hele eftermiddagen, plukket og fotografert hestehov i massevis, efter å ha tatt en forsinket dupp, og efter å ha handlet, da er det endelig tid for middag.
Vi starter med caprese. Det er for tidlig for caprese; tomatene er under pari så tidlig på året. Men vi har en over gjennomsnittet mozzarella så det får gå. Derefter en helt alminnelig (hjemmelaget) gresskarsuppe.
Til dette drikker vi en rød fra Sicilia. Det fungerer fint.
Så en orate (“The Orata was sacred to Aphrodite in ancient times, and it’s difficult to fault the Greeks for the consecration: they’re among the most sought-after fish in Italian markets, and at a more general level, Alan Davidson says gilthead bream are ‘an excellent fish, widely regarded as the best of the bream family.’ “, herfra) som Hustruen helt enkelt steker i ovnen med poteter, oliven, rosmarin (fra haven), og oliven (fra boks).
Til dette en hvit fra Alto Adige (som lokalbefolkningen kaller Süd Tyrol). Det fungerer også fint.
Så en dråpe limoncello.
Mer kan man ikke forvente at en mann (eller to) kan greie å få gjort på én dag.
Skrevet av Sissel den 27. February 2011
En motorsykkeltur i det toskanske vinterlandskapet kan anbefales – spesielt når sola varmer som den gjorde i går. Etter tre timer på svingete veier hadde vi behov for en cappuccino. Og noe senere ble det lunsj på den utmerkede ‘trattoriaen’ ved katedralen uten tak i San Galgano.
Odd Arne var der for første gang og satte pris på villsvin med fire forskjellige tilbehør å velge i.
Selve katedralen i San Galgano er et underlig syn der den troner med sine vakre søyler og bueganger uten taket som skaper et menneskeskapt rom. Noen vil kanskje få følelsen av å komme enda nærmere himmelen med den som tak langt der oppe.
På høyden ovenfor katedralen er den nye kirka bygget. Og der er målet for pilgrimene som vandret hit i hundrevis av år, sverdet til Galgano. Det var mannen som med Guds hjelp kjørte sverdet så langt ned i steinen at ingen siden har klart å dra det opp igjen.
I dag er sverdet beskyttet av en glassmonter, og et informativt skilt forteller det viktigste om hendelsen. Fortsatt står det mennesker her og ser undrende på mirakelet i San Galgano.
Vi fikk mye ut av denne dagen, Tage, Frode Odd Arne og jeg. Mange spennende timer på motorsykkel, italiensk mat på sitt beste, kulturskatter og en fantastisk historie.
Skrevet av Tage den 23. February 2011
 Det er vår  Hovedgaten i Motrone Motrone ligger på en topp, på en egg, på en måte jeg aldri har sett maken til. Fra kirketårnet er det flere hundre meters fritt fall.
Veien til Motrone er smal, den er lang, den er i dårlig forfatning, og den er svingete. Svært svingete. Jeg fant den fordi jeg så en vei på kartet som ikke førte noe sted. Er det mulig å ikke kjøre til slike steder?
Landsbyen er gammel; festningen som landsbyen er bygget inntil er omtalt i et dokument fra år 995.
Google forteller at det skal bo 33 mennesker her. Det kom røyk fra noen av pipene, jeg så tre biler, og én eneste person. Men aldri har jeg vært et sted så stille. Husene er grå, det er noen få gater, alt er bygget i den samme stilen, og det er stille, stille, stille. Motrone er verdt et besøk!
Blomstene fant jeg i Lucca.
Skrevet av Tage den 22. February 2011
 Camelia, med sitroner i bakgrunnen  Glule plommer Efter å ha bodd 25 år i Nord-Norge føler jeg virkelig at det sitrer i kroppen nå som våren er i anmars. Mimosaen er naturligvis klar. Resten av gjengen begynner sakte å våkne opp efter den lange vinteren. I flere måneder har vi ikke hatt andre farveklatter å glede oss over enn sitronene. Men nå er de snart klare, alle sammen. Dette er den første rapporten fra haven; jeg lover fler efterhvert som vinterdvalen gir seg.
Omo sannheten skal frem så har vinteren ikke vært så ille. Vi hadde 13 mm sne 17. desember. Da hadde vi også kuldegrader om natten. Ellers har det vært gråvær og regn. Det skal jo være ubehagelig med vinter så vi finner oss stilltiende i det.
Det ser ut til å bli et bra camelia-år i år med fine blomster og massevis av knopper. Vi har tre camelia; de er rosa alle sammen. Vi burde bytte med noen slik at vi også fikk hvite. I fjor var vi forresten med på en camilia-festival med blomstene våre. Vi var litt stolte der våre lå sammen med de “lokale”.
 Sverige? Treet med verdens beste gule plommer, det kjemper en ujevn kamp mot fikentreet. Som kjent (?) så vokser et fikentre minst fem ganger så fort som et plommetre. Men med slike vakre små blomster smelter hjertet til husbonden; han vil finne frem en sag og rydde plass til plommene også i år.
Oppe hos Bodil i Tivegnia der var det tusenvis av små, hvite prestekrager på plenen. Så langt har vi bare fått svenske blomster (for å si det slik). Selv om det bare er noen hundre, ikke tusenvis, så varmer de opp i et frosset hjerte. Uansett hvor svenske de måtte være.
Til slutt, i en krok, helt overskygget av oliventreet som har vokst seg alt for stort, der har det kommet små blå blomster på rosmarinen. Jeg må undersøke hvordan blomstene påvirker smaken. I skjul av oliventreet har forresten også rosmarinen vokst seg stor og flott.
 Rosmarin
Skrevet av Tage den 15. February 2011
 Lardo e pomodoro su penne Lardo ser kanskje ikke så delikat ut. Men det er veldig godt. En tykk skive skjæres i små terninger og freses i en tørr panne. Ha i en finhakket løk, passelig med funghi porcini, og derefter litt passata (tomat). Koke noen minutter før det serveres på pasta. Til dette naturligvis parmesan. I tillegg oliven fra haven og en (meget) kraftig rød fra Sicilia. Derefter hadde vi insalata mista før vi svsluttet med gelato fatto a casa. Isen skylte vi ned med Muscato d’Asti. Hverdagsmat med andre ord.
Skrevet av Sissel den 10. February 2011
Nå står mimosaen i full blomst. Den gule fargen lyser som smørflekker i åsene, sier Edel. Vi gikk tur i dag og gledet oss over at våren snart er her. De som er kjent i MOntemagno, vil kjenne igjen Verruca-toppen i bakgrunnen på det øverste bildet.
Skrevet av Sissel den 1. February 2011
Fotokurs på Notodden eller i Toscana? Hvem vil være med?
Jeg har vært på fotokurs på Notodden og lært en masse om digital billedbehandling og utnyttelse av mitt eget kamera. John Arne og Gunn satte normale ord inn i forklaringsmodeller som jeg forsto! Jeg tror veldig mange kunne tenke seg det samme. Og vi tenker at det kanskje hadde vært en idè å arrangere det i Toscana. Fotodager i varmt klima med deilig mat og vin over gode samtaler om kveldene, hadde ikke det vært noe?
Under er bilde av oss, Gunn, John Arne og jeg, tatt under en av lunsjene våre.
Skrevet av Sissel den 20. January 2011
Villsvin regnes for å være en delikatesse i Toscana. Jakten foregår om vinteren. Men at jeg skulle møte en i full størrelse midt mellom pølsene i en slakterbutikk, det hadde jeg ikke trodd.
Dette møtet fant sted i Pitigliano, en pittoreske gammel by helt sør i Toscana. Etter å ha booket inn på et lite hotell gikk vi kveldstur i gatene. Butikkvinduene bugnet av delikatesser som skulle friste oss til å ta en tur til neste dag i åpningstida.
Villsvin brukes både til pastasaus, til gryteretter og salami. Smaken er kraftig og god. En tradisjonell gryte kan bestå av små stykker av marinert villsvinkjøtt sammen med grønnsaker og oliven. Og så litt urter, god olivenolje og en skvett rødvin. Den spises aller helst med polenta som tilbehør. Selv om Polenta egentlig kommer fra Po-sletten.
Pitigliano kan anbefales som et interessant mål for en tur i Toscana, enten det er på motorsykkel slik som oss, eller med bil slik de fleste andre foretrekker. Byen er bare en perle med et gammelt sentrum som dessverre ser ut til etter hvert å avfolkes.
Det er upraktisk å bo i disse gamle byene. Gatene er smale, det er trapper overalt og liten mulighet til å modernisere hus. Her virket det også veldig fuktig. Gatene var våte bare av fukten som hadde slått ned etter en dag med sol og litt varme. Men som sommeren er det nok kjølig og deilig her på høyden.
Tage var ivrig fotograf den kvelden.
|
|
