SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av Tage den 5. October 2007
 Fagbladet Horeca fokuserer på mat og retter seg mot restauranter, storkjøkken og andre som driver profesjonellt med tillaging, salg og servering av mat. Horeca har nå et vedlegg som handler om en bransje over alle grenser. Det er vanskelig å ikke legge merke til at forsiden prydes av SiToscana. Inne i bladet er det en firesiders artikkel om oss. Du finner hele artikkelen her.
Skrevet av Tage den 5. October 2007
 Bildet viser Grete og Mona med Sølvpilen (vår ene Honda Transalp) på vei inn i en hårnålsving noen kilometer i fjellet overfor Antona. Kanskje du også vil leie motorsykkel i Tocana.
Skrevet av Tage den 2. October 2007
  Én ting er hele sikkert, sa Hustruen da vi flyttet til Italia, Vi skal holde oss på matta og ikke kjøpe biler og greier i bøtter og spann! Jeg hadde nemlig fortalt henne på at Toys for Boys koster mye mindre, men, som sagt, én ting skulle være helt klart: Vi greier oss med én bil! Nemlig. For slik skulle det være med den saken.
Nå skal vi ikke snakke om våre tre biler men isteden fokusere på våre tre motorsykler. Fra venstre har vi først Bamsefar. Det er vår trofaste BMW R1150GS; la meg bare si at bedre 40-årsgave kan ingen mann tenke seg! Dernest kommer våre to utleiesykler. De er begge Honda Transalp 650, men de er ikke tvillinger. Den sorte med de gule blinklysene (“Askeladden”?), er eldre. Men den er så velholdt at den ser ut som om den er ny. Begge er utstyr med en stor Givi koffert (selv om den sorte for anledningen har latt kofferten stå hjemme).
Den sølvfarvede (“Sølvpilen”?) har vært ute på tur før, men dette er Askeladdens jomfrutur. Været er som det skal være, og vi drar på omvisning i Ti-slotts-dalen; mer enn 20 i skyggen første oktober er fine saker. Vi svinger oss opp, opp, opp helt til den gamle damen på baren i Pontito. Hun er på godt humør og lager 11 store panini, serverer oss vann og kaffe, og vil ha 33 euro.
Hjemturen er ikke like lett. Det viser seg at lufteskruen i forgasseren til Askeladden skrudde seg ut (ikke godt nok festet!) Dermed får motoren alt for mye bensin når motorbremsen brukes. Tatt i betraktning at Pontito ligger på 750 moh og vi skal ned til nesten null ble det massevis med problemer. Takket være et usedvanlig positivt innstilte turkamerater løste det seg da til slutt. I morgen skal han på verksted for å få justert seg opp igjen. Torsdag skal nemlig Hustruen være med på Marmortur og da må alt være klart. Det andre bildet viser veldig hyggelig reiefølge som demonstrerer at det er mye å se, og mye peke på, når man står i Aramo og ser over dalen til Sorana.
Dagens nyhet er altså at nå har vi to motorsykler vi leier ut. Med andre ord: vi har gjort vårt så nå er det ingen grunn til ikke å gi Hustruen (for en passende definisjon av Hustruen!) en fantastisk gave: Langhelg på motorsykkel i Toscana. Basert på flere års erfaring kan jeg fortelle at det virker!
Helt til slutt: Noen blomster som vokste rett ut av en gammel mur i en sidegate i Pontito.
Skrevet av Sissel den 30. September 2007
Med bakgrunn fra streng skolemedisin er det ikke så lett å tro på alternative behandlingsformer. Men jeg har da i det minste åpnet sinnet mitt for å lytte og prøve istedet for å benekte. Og nå er jeg forvirret! En av våre hjelpsomme gjester, akupunktør Ola Sveine, kom hit akkuart da min fortvilelse var størst fordi den daglige antihistamintabletten etter 20 år ikke syntes å hjelpe lenger. Til tross for Xyrtec fikk jeg allergiske anfall; svulmende slimhinner både i nese, ører og svelg, og jeg ble helt utslitt av nys og rennende nese. Da kom Ola med sine nåler og ga meg noen stikkende behandlinger i løpet av den korte uka han var gjest hos oss. Og hva skjedde? Tablettforbruket gikk ned til hver 3.dag. Men skeptisk som jeg er, tenkte jeg at det nok bare er en overgang, jeg må vel tilbake til den daglige dosen etter hvert. I dag, tre uker senere (og uten flere behandlinger) er det 6 dager og 7 timer siden siste tablett! Jeg takker i ærbødighet for det jeg ikke forstår og heller ikke benekter.  Akupunktør Ola Sveine, 2642 Kvam.
Skrevet av Sissel den 29. September 2007
Her er han, Håvard 12 år, vår hittil yngste arbeidende gjest! Han viste seg å være dugende til mye; maling av stativ for pergola, kjøkkenskriver, SiToscanas assistent på flyplassen, kartleser i presset situasjon og ikke minst, som førstereis på motorsykkel opp i marmorbruddene i Massa Carrara! Vi synes nok at mor Merete kunne blitt lenger på konferansen der nord, så han ikke måtte reise hjem igjen allerede etter ti dager. Men vi satser på at han kommer igjen!
Skrevet av Tage den 25. September 2007
  Det er ikke til å nekte for at vi de siste årene har kommet med en del negative bemerkninger om San Gimignano. Det er ikke tvil om at vi snakker om den mest turistifiserte byen i hele Toscana; det du ser er i bunn og grunn bare kulisser. Det hjalp ikke på vår holdning av vi fikk 103 euro i parkeringsbot der for vår BMW motorsykkel. Men noen italienere bor det da tross alt der oppe på høyden og de må jo spise noe sted. Vi har lett efter en måte å finne de stedene. Anledningen bød seg går.
Noen vi kjenner i Montemagno skulle til området for å kjøpe hvitvin. Vi, det vil si Hustruen og jeg, skulle være med, men hun valgte å bli hjemme for å komme seg efter en liten matforgiftning. Derfor var vi bare fire som efter besøk på en gård som har spesialisert seg på å selge upasteurisert ost, melk, ricotta og smør. Helt ulovlig, naturligvis, men for en smak! Det Gode Liv kommer kommer faktisk foran reglene.
 San Gimignano ligger flott til på høyden og tårnene gir et ekstra løft på det hele. Men hvor skal man spise? De lokalkjente visste råd og hadde ringt på forhånd til Enoteca Gustavo (via San Matteo, 29, tlf 0577940057, stengt torsdager). Der presset vi oss gjennom hordene av turister, klemte oss forbi baren, og inn på bakrommet. Og der, der spiste vi rett og slett fantastisk!
Vertskapet fylte store fat med panini med tomater, skinke, peccorino, salsice og alle andre mulige herligheter. Noen kalde, noen varme, men alle helt var utsøkte. Vi startet med en lett Vernaccia før vi dykket ned i en kraftigere, før vi avsluttet med en helt herlig Chianti Classico fra Piggio al Sole. Jeg har aldri kjent en Chianti med så kraftig duft. Til slutt kaffe.
Nå gjenstår bare problemet med parkering. Men nå som jeg vet hvor jeg skal spise blir alt så mye lettere. Når presset av turistene letter skal jeg ta meg en tur på sykkel og lete grundig. Ellers bare må jeg nevne at vertskapet følte seg personlig fornærmet av at New York Times har kalt San Gimignano for “The Manhattan of Tuscany”; de forlangte å få vite hvorfor alt i USA må reduseres til de få tingene de kjenner til.  Derefter bar det avgårde for å hente vinen. Eieren viste seg å være en sveitser som ble lei av å jobbe i IBM og isteden kjøpte seg en vingård utenfor San Gimignano. Vi fikk smake både rød og hvit som bare har vært i tankene noen dager (teknisk sett sats, men du verden så godt!). Glasset han holder i hånden er en merlot som ble presset forleden. Han selger beklageligvis ikke til privatpersoner. Bildet helt øverst av San Gimignano er tatt fra terrassen hans.
Skrevet av Tage den 24. September 2007
 Det er mange måter en MC-tur kan slutte. Noen løfter det hele: Den som inviterer til lunch sier “Dette kjøttet er så fantastisk at vi bare må ha en flaske Brunello”. Noen er mindre gøy: Lageret i bakhjulet kan gå i stykker. Den som hittil har vært vanskeligst å forutse er dagens: Hustruen får matforgiftning på et sted så øde at det ikke engang er dekning for mobiltelefon. Så satt vi der da (vel, hun lå). Efter en times tid kunne vi kreke oss ned til nermeste tettsted. Der fant vi en benk hvor Hustruen lå som en annen uteligger (innpakket i et badehåndkle) i noen timer mens vi fikk tak i hjelp. I den forbindelse må vi berømme Merete som kjørte gjennom hele Toscana for å redde oss.
Isteden for å bringe bilder av bylten på benken tar vi med et bilde fra klosteret ved kirken viet til San Galgano. Hustruen hadde fått inntrykk av at det var en ruin (en kirke uten tak er vel en ruin – hva ellers?) så hun ble mektig imponert. Det kunne løftet turen til noe helt spesiellt, hadde den altså ikke sunket ned av en ussel matforgiftning.
Jeg kjørte hjem alene i mørket og funderte på hvorfor jeg ikke har lastet Concert by the Sea inn i GPS’en slik at jeg kan høre musikk mens jeg kjører.
Skrevet av Tage den 22. September 2007
 Det er noe eget med høstfarver. I Montemagno er det naturligvis ikke høstfarver nå i september, og dette bildet ble tatt i går på hele 1.580 meter over havet; så langt opp må man for å møte høsten i Toscana i midten av september. Det var 27 i skyggen i Modena, og høstfarver på Passo di Radici. Faktisk, noe av det fineste med å kjøre i Appeninnene nå om høsten—og om våren—er at det er en annen årstid oppe på passene enn nede i dalene.
Skrevet av Tage den 18. September 2007
 Norwegian har lagt ut sine sommerruter for 2008. Det ser ut som om de starter flygningene hit til Pisa fra Oslo mandag 31. mars 2008. Tidene ser ut til å være de samme som i år med avgang fra Oslo 09:45 mandag, onsdag og fredag. Prisen for å være med det første flyet er i skrivende stund bare 349 kroner.
De andre ser ikke ut til å ha sommerprogrammet klart enda.
Skrevet av Tage den 18. September 2007
I går kjøpte vi vår andre Honda Transalp. Vi har ingen bilder ennå men den skal leveres på fredag og da får vi lage en kavalkade.
|
|
Fagbladet Horeca fokuserer på mat og retter seg mot restauranter, storkjøkken og andre som driver profesjonellt med tillaging, salg og servering av mat. Horeca har nå et vedlegg som handler om en bransje over alle grenser. Det er vanskelig å ikke legge merke til at forsiden prydes av SiToscana. Inne i bladet er det en firesiders artikkel om oss. Du finner hele artikkelen her.
