SiToscana Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg.
www.sitoscana.no
Følg oss gjerne på Facebook
|
Skrevet av admin den 29. May 2007
 I helgen reiste jeg halvveis til Norge, nærmere bestemt til den sjarmerende hovedstaden Amsterdam. For 15 år siden bodde vi ett år i Nederland. Siden den gang har jeg vært tilbake i landet bare en gang. Til tross for at varme klær måtte finnes frem lengst inne i skapet og pakkes til turen, gledet jeg meg til et gjensyn med landet som en gang var mitt hjem.
 Første gang jeg reiste en tur til Oslo etter å ha flyttet til Italia, var det en stor opplevelse å oppdage at alt ble så enkelt når man bare forsto språk og kultur. Den samme opplevelsen hadde jeg i helgen da jeg kom til Nederland. Jeg snakker ikke nederlandsk lengre, men forstår likevel det aller meste. Alle skilt ga mening og det var lett å finne frem. På forhånd visste jeg også hvordan det fungerer med for eksempel tipsing på restauranter, og at man leker med livet dersom man som fotgjenger havner i en av sykkelveiene. Etter tre deilige dager med vandring langs kanaler, vindushopping og besøk på museum var det likevel godt å reise hjem, ikke til Oslo men til Toscana!
Skrevet av Sissel den 20. May 2007
  I morges dro de, fire store motorsykler med seks forventningsfulle nordmenn, på dagstur opp i Appenninnene, til marmorfjellene, til stor lunsj på vårt sære spisested i Garfagnana, til cioccolatteria’en og til hårnålssvingene i Pellegrino di Alpe. Og jeg med mitt nyopererte kne, kunne bare stå i baderomsvinduet og føle misunnelsen. Jeg tok et par bilder, og der vinker han jamen, Tage! Sukk!
Skrevet av Sissel den 18. May 2007
 
Aud har sans for detaljer. Og det er kanskje ikke så rart siden hun er kunstner; tegner og maler. Dette er noen bilder hun tok da hun og Åge feiret jul hos oss i Montemagno for et par år siden. De jeg har valgt ut er mest på grunn av fargene og lyset. Selv midt på vinteren er det masse spennende motiver i Toscana. Linken fører til Auds hjemmeside.
Skrevet av Tage den 18. May 2007
 Det er mye man kan medisinere seg mot. Iskaldt syttendemai-regn, for eksempel. Den medisinen som MC-doktoren foreskriver mot slike plager er rett og slett Tre dager i Toscana på motorsykkel. Erfaring viser nemlig at å spise varm lunch under en parasoll i Chianti på en søndag som en del av en rundtur på motorsykkel, det hjelper mot det meste. Følg linken for flere råd mot mange typer plager.
Skrevet av Tage den 16. May 2007
 Nettavisen MC-24 har en artikkel om Dr. Tage Stabell-Kulø som lever av å leie ut motorsykler i Toscana. Dette vil være den første i en serie om å kjøre motorsykkel i Toscana så følg med.
Skrevet av Sissel den 13. May 2007
Skrevet av Sissel den 1. May 2007
Skrevet av Tage den 30. April 2007
 Karine har presset litt på, så vi greide da til slutt å ta oss sammen og ta halvannen dag fri. Vi tok ut vår trofaste BMW og kjørte sakte og rolig nordover langs den “italienske riviera”. Strekningen fra Viareggio og 25 km nordover er en eneste lang sandstrand. Og der kunne vi oppfylle en av Hustruens store ønsker: Spise sjømat til lunch efterfulgt av det å sove på stranden. Selv jeg jeg ikke noen sjøløve men sitter gjerne en time på stranden og ser på at Hustruen sover når jeg vet at det er det beste hun vet.
Derefter kjørte vi videre opp langs kkysten til Cararra og opp i marmorfjellene. Der oppsøkte vi den lille byen Colonnata av to årsaker: Den skulle være fantastisk, og de lager lardo. Byen var en skuffelse, nettopp fordi den er så kjent—vi har en forkjærlighet for steder som ikke på noen måter er forurenset av masseturisme. Lardoen var himmelsk!
Nå som vi har GPS var det lett å snirkle seg gjennom Alpi Apuane og inn i den flotte dalen Garfagnana (som går nord-vestover fra Lucca og utgjør skillet mellom Alpi Apuane og Apeninnene). Der overnattet vi i den lille byen Piazza al Serchio. Hotellet var kjedelig, men middag fikk vi på et herlig lite pizzeria. Ikke noen andre turister å se, og ingen meny på tysk.
På turen hjem brukte vi noen timer ekstra på å kjøre hit og dit, opp og ned, frem og tilbake. Tilsammen 290 km og en kjempeflott miniferie.
Skrevet av Tage den 25. April 2007
 Den 25. april er det frigjøringsdag i her i Italia. Det betyr fridag. Og for Vespaklubben i Pisa passer det perfekt med en fellestur til Monte Serra (med lunch, naturligvis). Men da må man ikke svinge til høyre nede i Calci. For da ender man opp her i Montemagno; blindvei er ordet du leter efter.
Det var noen hundre gamle scootere som sneglet seg opp hit i dag, og røyken fra totakterne lå tykk over landsbyen da de alle måtte snu for å dra ned igjen. Men humøret var på topp og da de fremste forsto de måtte snu begynte de å tute, noe de lenger bak tok som en oppfording til å hilse til innbyggerne i Montemagno. Kombinasjonen av noen hundre knatrende Vespa, og noen hundre tuter, er ganske overveldende. Da passer det fint å ha kontorvindu langt over gaten så man har oversikt over skuespillet.
Jeg skulle dog egentlig ha gjort noe annet i dag. Det blir stadig fler stengte og enveikjørte gater i Firenze. Jeg vil lage et ruteforslag gjennom byen (med “waypoints” for GPS) slik at det er mulig å se det viktigste uten å gå av motorsykkelen. Men det krever en del undersøkelser, prøvekjøringer, og planlegging. Og en nasjonal fridag er ikke dagen å ferdes rundt i Firenze på motorsykkel. Men det kommer, det kommer.
Skrevet av Tage den 24. April 2007
 Det er mer mellom Himmel og Jord enn de fleste andre steder. Efter en lang dag med både det ene og det andre drar vi til noe som best kan kalles en landbruksmesse i Ponte Sercchio. Én av de tingne som finnes mellom Himmel og Jord er altså alpakka. Mykere ull har jeg aldri kjent noe sted. Og de ser forbløffende oppvakte ut; ikke det litt matte blikket som sauer har. Snille og rolige er de også sier vår huslærer Gabriella. Hun lever av å veve av alpakkaull; hun lager de mest fantastiske ting!
Men på landbruksmesser finnes det også andre fristelser. Noen i familien drømmer nemlig om å ha en Bougonvilla utenfor porten. Men hennes bil er egentlig for liten til å transportere hjem det som fallbys. Men med hjelp av en tilfeldig forbipasserende fikk vi det da til.
|
|
I helgen reiste jeg halvveis til Norge, nærmere bestemt til den sjarmerende hovedstaden Amsterdam. For 15 år siden bodde vi ett år i Nederland. Siden den gang har jeg vært tilbake i landet bare en gang. Til tross for at varme klær måtte finnes frem lengst inne i skapet og pakkes til turen, gledet jeg meg til et gjensyn med landet som en gang var mitt hjem. 
Første gang jeg reiste en tur til Oslo etter å ha flyttet til Italia, var det en stor opplevelse å oppdage at alt ble så enkelt når man bare forsto språk og kultur. Den samme opplevelsen hadde jeg i helgen da jeg kom til Nederland. Jeg snakker ikke nederlandsk lengre, men forstår likevel det aller meste. Alle skilt ga mening og det var lett å finne frem. På forhånd visste jeg også hvordan det fungerer med for eksempel tipsing på restauranter, og at man leker med livet dersom man som fotgjenger havner i en av sykkelveiene. Etter tre deilige dager med vandring langs kanaler, vindushopping og besøk på museum var det likevel godt å reise hjem, ikke til Oslo men til Toscana!
