Like ovenfor Pisa og Lucca, fortsatt i Toscana, skjærer dalen Garfagnana seg gjennom Apenninnene og strekker seg et godt stykke nordover. Her finnes små fjellandsbyer som lever sitt liv mer eller mindre uberørt av turismen og de moderne skikkene i mer urbane strøk. Her har vi vært på mange turer med bil og på motorsykkel. Den første gangen for snart 10 år siden fant vi en slik liten landsby, Cerageto. Tilfeldighetene ville at vi spiste middag og overnattet på stedets eneste albergo/ ristorante/ bar/ internetpoint/ etc. Og vi trivdes. Senere har vi mange minner derfra.
Der spiste jeg fersk gorgonzola for første gang, Tage har ennå bildet av det overraskede og fornøyde fjeset mitt da jeg tok den første biten. Og her smakte vi verdens beste tomater, dyrket i egen hage 850 m.o.h., så røde og full av smak at jeg ennå kjenner sødmen når jeg tenker på det. Men kanskje var det også fordi vi var ferske selv, akkurat i starten på alle de fantastiske oppdagelsene vi skulle komme til å gjøre de følgende årene, med mat og vin, natur, klima, folks vennlighet og store toleranse – i vårt Toscana.
Forrige helg tok vi turen igjen, til Villa Verde i Cerageto. Vi var invitert til å delta på ‘pranzo’ med ‘porchetta’, en årlig fest med helstekt gris. Bildene er tatt under måltidet mens kokken skjærer opp steken og skåler med gjestene, fra kortspillet etterpå og neste morgen med vakker utsikt til snedekkede fjell og da vi ikke fikk start på bilen. Men det er en annen historie. 
|
||||
|
Skrevet av Sissel den 5. March 2007
Skrevet av admin den 27. February 2007
Mer om både sykling og golf kommer på wedsidene våre etterhvert. Takk for innsatsen, Jon Einar og Stein! Skrevet av admin den 20. February 2007
Karnevalet i Viareggio braker løs i februar hvert år, slik det har gjort de siste 134 årene. Den lille kystbyen, like nord for Pisa, er kommuniststyrt og karnevalet er et slags opprør mot eliten: politikere, intellektuelle og kunstnere. Det hele startet i 1873 som en maskert protest mot alle skattene og avgiftene som innbyggerne måtte betale. Karnevalet går over flere helger i løpet av en måned. Hundretusener av mennesker besøker hvert år Viareggio for å oppleve festen. Opptoget består av flåter med enorme, kunstneriske figurer laget av pappmasjé, kunstnerisk malt og dekorert. Figurene kan bevege armene, rulle med øynene og åpne eller lukke munnen. Det krever rundt ti mennesker inne i de store figurene for å holde de oppe. På hver flåte er det plass til rundt 200 mennesker, og ved karnevalets slutt kåres den flotteste flåten. Billettinntektene doneres til veldedige formål.
Skrevet av Tage den 17. February 2007
I dag har vi kjøpt en splitter ny Honda XL 650 V Transalp. Oppreist kjørestilling og god plass til passasjeren gjør at Transalp er en flott motorsykkel som egner seg veldig godt når to skal på tur i Chianti eller til marmorbruddene ovenfor Massa. Planen er å kjøpe to sykler (slik at vennepar kan dra rundt i Toscana). Skrevet av Sissel den 15. February 2007
Vi snakker ofte om kulturforskjeller, men hva er nå egentlig det? Hvordan kan det for eksempel arte seg når en skandinav møter italienere? For et par uker siden hadde vi meget kaldt vær her, dags-temperaturen var godt under 10 grader pluss, henimot null om natta. Jeg hadde avtalt at naboen vår Maria skulle hjelpe meg å gjøre reint i huset, men dagen før ringte hun, henviste til det kalde været og sa at det vel neppe ble noen rengjøring i morgen? Da jeg fortalte om vintertemperaturene i Norge og at vi faktisk allikevel gjorde reint i huset, ga hun seg – dog tydeligvis under stor tvil. Og huset ble vasket! Forleden var jeg hos min italienske fastlege. Timebestilling er ikke mulig, og for en nordmann er det ganske frustrerende å måtte vente i en lang kø. Rommet var 8-10 kvadratmeter, og på det meste var der 12 mennesker som sto og satt. Hvordan kan italienerne godta et slikt horribelt gammeldags system? Begriper de ikke at dyrebar tid sløses bort til ingenting? Men så lærte jeg noe nytt. I Norge er dette å vente fullstendig bortkastet. Mens her fikk jeg en mistanke om at en italiener kanskje kunne finne på å sette seg på et venterom for underholdningens skyld. På norske venterom er det stille som i graven, folk tør knapt se på hverandre av frykt for hva som da kan skje. Her var det livlig prat, og selv om jeg ikke forsto alt, var det klart at alt fra sykdom til politikk høylydt ble diskutert. Og når noen gikk, ble det ropt hilsninger høyt og tydelig “Buonasera, tutti!” Adjø til dere alle – sikkert meg inkludert. Plutselig var det min tur, og jeg hadde ikke kastet bort ett minutt av min dyrebare tid! Skrevet av admin den 12. February 2007
Skrevet av admin den 8. February 2007
Vingården Uccelliera i Chianti er et populært sted vi leier ut. Eiendommen er stor med endeløse rekker av vinranker, skog, tusen oliventrær og ville dyr som villsvin, harer og forskjellige typer fugler. En fasan løp over veien i det vi entret gården i formiddag. Vinen de produserer er anerkjent og eksporteres til mange land. Verten Davide er veldig imøtekommende og sprudler av energi. I dag viste han oss fire nye leiligheter – “Rondine” – som akkurat er ferdig restaurerte. Etter litt diskusjon frem og tilbake gikk han med på at vi får fleksibel leieperiode på disse. Her ved Middelhavet er det vanlig med ukesleie fra lørdag til lørdag på sommeren. En gammel tradisjon fra da turistene hovedsakelig kom reisende med bil fra Sør-Europa; Tyskland, Spania og Frankrike. Med bil er det enkelt å beregne ankomst- og avreisedag. Med fly bestemmer man mindre selv, og det er slik de fleste ferierende ankommer Toscana i dag. Tradisjon står sterkt her i Italia, og det er sikkert en av grunnene til at ukesleie fra lørdag til lørdag fortsatt praktiseres av de aller fleste. Vi leier hovedsakelig ut ferieboliger med fleksibel leieperiode, og jobber hele tiden med å overbevise vår partnere om at dette er fremtidens måte å jobbe på. Noen ganger, slik som i dag hos Davide, får vi dette til! Bildene viser Sissel og davide utenfor “cantina”, der vinen produseres og lagres, og middelaldertårnet med to leiligheter (foreløpig med ukesleie fra lørdag til lørdag). Følg linken for mer informasjon om Uccelliera. Skrevet av Tage den 3. February 2007
Eller med andre ord: Om eftermiddagen den 3. mars 1977 fløy et Hercules C130 transportfly med 38 soldater og et mannskap på fem inn i fjellet Monte Serra; ingen overlevde. Soldatene var marinesoldater og minnesmerket er derfor som et fyrlys. Det synes langt til havs, og når man kommer på motorveien fra Firenze ser man det fra Montelupo (dit er det 40 km). For å komme opp til minnesmerket kan man enten gå til Verrucca og derfra forsette langs veien opp til fjells (turen tar to-tre timer). Med bil kjører man fra Calci oppover fjellet helt til topps. Ved restauranten I Cristalli går veien inn til høyre og opp til minnesmerket. Følg denne linken for å komme til Google Maps med kart og satelittbilder av minnesmerket (og av resten av verden). Skrevet av Tage den 2. February 2007
Matlaging kan ikke bli enklere: Legg leirlokket i vann. Skjær opp to gulrøtter, litt purreløk eller vanlig løk, samt tre poteter og legg dem i gryten. Legg kjøtt eller fisk på toppen. Lokket er nå gjennomtrukket av vann; sett det på, og sett hele gryten inn i 200 grader i stekovnen i én time. Fantastisk godt og fantastisk enkelt. Skrevet av Tage den 2. February 2007
|
||||
|
Copyright © 2020 SiToscana - All Rights Reserved |
||||
