Skrevet av Tage den 19. August 2012
Secondo; del 1
Bente
Det vi skal undersøke i dag er om det er noe spesielt med samtalen efter lunchen når alle forberedelser gjøres til punkt og prikke og det serveres en godt over middels Amarone til selve samtalen.
Vi har fiken i haven og den første antipasto er derfor fichi con salame milanese. Det er noe helt eget med det søte og salt sammen. Derefter noe vi fikk tilmiddag i går: Mozzarella og salsiccia knas sammen og smøres tykt på en skive brød, som stekes lett i ovnen. Det er nesten 40°C i skyggen og en kald Vernaccia di San Gimignano holder dem med følge.
Primo er vongole veraci og vongole lupini som får koke i hvitvin sammen med grønnsaker, og serveres med vermicelli (tynn spaghetti). Den hvite holder følge enda en stund.
Som secondo starter vi med å grille noen salsicce. Det står “egentlig” storfe på menyen, men vi tar litt svin for å få en kontrast til dagens hovedpunkt: Bistecca alla Fiorentina. Første runde storfe skylles ned med en Brunello di Montalcino fra Banfi. Meget kraftig stoff; slik skal frukt og grønnsaker oppbevares!
En annen Brunello
Kjøttet er (naturligvis) fra Chianina; intet mindre!
Andre runde skylles ned med en (helt) annen Brunello; denne gangen fra Caparzo. Denne var “mindre” og burde nok ha vært servert først. Men hvordan skal man kunne vite det? Vi blir raskt enige om at vi må skaffe oss mer kunnskap om Brunello slik at vi ikke gjør en slik tabben én gang til.
Diskusjonen dreier seg ellers om hvordan man skal kunne presse litt sitron på kjøttet så lenge det er strengt forbudt å ha sitron sammen med rødvin. I Italia er ingen tradisjon tilfeldig. Oljen vi bruker (efter grilling!) er fra Montemagno.
Legg ellers merke til stripene på sitronen: Skallet ble brukt til å gjøre en Dry Martini fulkommen.
Vi lan gelato fatta a casa gli ned sammen med en flaske Muscato d’Asti. Ingen protesterer mot kombinasjonen.
Sissel og Per Rune i bunnen av et glass Amarone (opp-ned)
Så endelig kommer vi frem til dagens tema: Samtalen efter lunchen. Hypotesen er at en flaske Amarone vil kunne løfte samtalen opp på et nivå som er vanskelig å nå ellers. Det er jo åpenbart at når det er 40 grader i skyggen da må en Amarone være minst 15% for å lykkes. Per Rune leverer varene!
Problemet er at vi ikke kan vite hvordan samtalen hadde gått dersom vi ikke hadde hatt Amarone. Det blir et planleggingsmøte til uken for å diskutere strategi; dette må vi til bunns i.
På søndager samles familen her i Italia. Istedet for middag om kvelden drar man til mor eller svigermor som venter med en stor lunsj. Vi er så heldige å få ta del i denne tradisjonen sammen med vår italienske familie. I dag var lunsjen for en gangs skyld hos Karine og Sandro, og mange hadde bidratt. Som alltid, et stort bord, mange retter og mye prat og liv rundt bordet.
Pastaen var laget av Sandro. Rino grillet scampi og forskjellige kjøttstykker som har ligget i marinade. Karine har prøvd seg på litt utenlandsk; en norsk potetsalat og en amerikansk kålsalat. Marisa har laget en terte med aprikosfyll, og jeg har som ofte før gjort stor suksess med min norske kake “Verdens beste”. Den er snadder for italienere som ikke er særlig vant til kremkaker.
Vi har to barn i familien. Livia er snart fire og viser stolt fram sin nye paraply, selv om det ikke er noe tegn til regn. Det nyanskaffede søskenbarnet lille Alberto er bare seks uker gammel og prøver å forstå hva som skjer i Verden.
En slik familielunsj tar hele søndagen.I dag avsluttes det hele med en skål der alle skal berøre alles glass med “cin cin!”. En fin søndag!
