Dagliglivet i Toscana

Ikke alle kjenner til mulighetene for å kombinere en ferie i Toscana med en tur til andre land. At Pisa er hovedbase for Ryanair sine flyvninger i Sør-Europa er det ikke mange som vet, noe som betyr rimelige direkteflyvninger fra Pisa til steder som Barcelona, Lisboa, Ibiza, Malta, Budapest, Sardinia, Marrakesh og mange flere. For noen uker siden testet jeg Ryanairs tilbud med en ukes ferietur til Marokko. Det ble høstens store opplevelse for meg. Uten kunnskaper i arabisk og fransk, men med italienske venninner som reisefølge, ble det også et lærerikt kurs i italiensk, det eneste språket jeg kunne gjøre meg forstått på.

Fra flyplassen i Marrakesh dro vi til Atlanterhavskysten, til byen Essaouira. Der bodde vi enkelt midt inne i ‘medina’en’ gamlebyen, med marokkanske naboer. Jeg prøver å beskrive opplevelsene med bildene mine.

To minutters spasertur til “brede” handle gater.

Ved havna var det et yrende liv, båter, sløying og salg av fisk fra boder og trekasser. Og folk i alle aldre.

Marrokansk matkultur var ganske fremmed for oss. En stor porsjon med duftende grønnsaker kokt sammen med kjøtt eller fisk ble ofte satt midt på bordet. Vi europeere fikk skje, mens mange marrokanere fortsatt spiser på gammelmåten med et stykke brød eller bare med fingrene, enten det var “gryteretten” tajin eller cous-cous..

Min favoritt ble en berberomelett. Denne lekre lunsjen kostet 30 dirham, eller ca. 30 norske kroner.

En dagstur ut av byen til marrokansk landsbyliv, lange strender og fred og ro, til Sidi Kaouki.

I berberlandsbyen ble vi kjent med Kader som viste oss rundt.

Over en kvinne som henger opp klær på muren. Under er matbutikken.

Vi besøkte ‘Cooperative Feminine’ der kvinnene produserer den ettertraktede oljen argan.

Min venninne, vakre Lucia.

På retur tilbake til flyplassen var vi så heldige å bli invitert hjem til lunsj hos en familie i Marrakesh.

Den tradisjonelle marrokanske teen blir alltid servert på samme måte.

Og til slutt noen bilder av mennesker jeg møtte.

Ingen mangel på druer i år

Druene vi har heter fragolino, hvor fragola betyr jordebær.  Det er spisedruer.  Som vi ser blir ikke alle druene på hver klase modne samtidig.  De modne er, vel, modne og kan spises nå.

De er forbløffende søte, og smaker helt anderledes enn hva jeg er vant til at druer skal smake.

Fyrverkeriet sett fra Montemagno

I år dro vi ikke inn til Pisa for å se på fyrverkeriet og de (minst) hundre tusen stearinlysene som preger byen for feiringen av nyttår, det vil si 16. juni.  Slik har det vært siden 1337.  Tårnet, som vanligvis er mørkt om natten, det lyssettes for å skape kontrast.

Fra Montemagno er fyrverkeriet bare et lite blaff i forhold til hvordan det er nede i byen.

To av tre måter å servere på

Man kan  kanskje si at italienerne tar igjen sin mangel på orden i samfunnet ved å ha orden på maten.  Her overlates lite til tilfeldighetene.  For eksempel er det tungt for en italiener å skulle akseptere “la oss se hva vi har i kjøleskapet”.  Alle retter har et navn, og det som ikke har et navn, det kan man ikke lage.

I min toscanske kokebok står det følgende om asparges

Gli asparagi si gustano in primavera, da fine marzo a fine maggio, lessati e semplicemente conditi con olio e limone, o rosolati con burro e parmigiano.  Non esistano alttri modi per cucinarli, se non con le uova el tegamino, detti alla Fiorentina.

For den som ikke er helt på høyden med italiensken, så kan vi oversette slik

Asparges nyter man om våren, fra slutten av mars til slutten av mai.  De kokes og serveres helt enkelt med olje og sitron, eller stekes i smør og serveres med parmesan.  Det finnes ingen andre måter å tilbrede dem på, med mindre man serverer med egg slik man gjør i Firenze.

Så når en toscaner føler seg evertyrlysten, da kan man gå på en romansk restaurant (altså, ikke som i Romania men i Roma!) og spise asparges tilbredt på andre måter.  I pasta, for eksempel.

Vi innvandrere, vi ønsker jo å demonstrere at vi ikke er bundet av konvensjoner.  Så ikke bare serverer vi asparges nå to uker ut i juni, vi kverner også på litt pepper.  Vi er med andre ord levende bevis på at integrering ikke er så lett.

Aspargesen fikk følge av en Chianti.