SiToscana

Vi bor i en landsby nært Pisa og kjenner Toscana - vi hjelper gjerne med å finne feriebolig som passer for deg. www.sitoscana.com

Følg oss gjerne på Facebook

Skrevet av Sissel den 16. September 2016

Nyhetsbrev fra SiToscana, ferie i 2017

Planlegger dere å reise mange sammen på ferie neste år? Familieferie, feiring av stor dag eller reise sammen  med venner? Vi i SiToscana gir personlige råd for akkurat din gruppe. Send oss en epost:  post@sitoscana.com

Eksempler der dere kan tilbringe feriedager sammen i Toscana, klikk på bildene:

http://sitoscana.no/bolig/palazzo-gello

Palazzo Gello

http://sitoscana.no/bolig/artemisia

Artemisia

http://sitoscana.no/bolig/castrum-moriori

Castrum Moriori

http://sitoscana.no/bolig/villa-la-scala

Villa La Scala

http://sitoscana.no/bolig/borgo-etruschi

Borgo Etruschi

http://sitoscana.no/bolig/casa-mancini

Casa Mancini

Vi har også flere fine ferieboliger som passer for mange og kan finne det som passer best for dere.

Hilsen fra Sissel, Karine og Gunn

Skrevet av Sissel den 13. December 2015

fra Pisa til Marokko

Ikke alle kjenner til mulighetene for å kombinere en ferie i Toscana med en tur til andre land. At Pisa er hovedbase for Ryanair sine flyvninger i Sør-Europa er det ikke mange som vet, noe som betyr rimelige direkteflyvninger fra Pisa til steder som Barcelona, Lisboa, Ibiza, Malta, Budapest, Sardinia, Marrakesh og mange flere. For noen uker siden testet jeg Ryanairs tilbud med en ukes ferietur til Marokko. Det ble høstens store opplevelse for meg. Uten kunnskaper i arabisk og fransk, men med italienske venninner som reisefølge, ble det også et lærerikt kurs i italiensk, det eneste språket jeg kunne gjøre meg forstått på.

Fra flyplassen i Marrakesh dro vi til Atlanterhavskysten, til byen Essaouira. Der bodde vi enkelt midt inne i ‘medina’en’ gamlebyen, med marokkanske naboer. Jeg prøver å beskrive opplevelsene med bildene mine.

20151204-DSC_0218_essaouira_medina_buegate_1000_

20151204-DSC_0261_essaouira_gate_medina_800_ - Copy

To minutters spasertur til “brede” handle gater.

20151130-DSC_0044_marokko_gate_minarete_1200_

20151202-DSC_0138_marokko_gate_1200_

20151130-DSC_0066_marokko_gateselger1200_

20151130-DSC_0067_marokko_gateselger1200_

Ved havna var det et yrende liv, båter, sløying og salg av fisk fra boder og trekasser. Og folk i alle aldre.

20151204-DSC_0240_essaouira_bater_fisker_1000_

20151204-DSC_0223_essaouira_murbenk_1000_

 

20151204-DSC_0225_essaouira_murbenk_1000_

Marrokansk matkultur var ganske fremmed for oss. En stor porsjon med duftende grønnsaker kokt sammen med kjøtt eller fisk ble ofte satt midt på bordet. Vi europeere fikk skje, mens mange marrokanere fortsatt spiser på gammelmåten med et stykke brød eller bare med fingrene, enten det var “gryteretten” tajin eller cous-cous..

20151205-DSC_0301_marokko_marrakesh_cous-cous_1200_

Min favoritt ble en berberomelett. Denne lekre lunsjen kostet 30 dirham, eller ca. 30 norske kroner.

20151202-DSC_0158_marokko_berberomelett_1200_

En dagstur ut av byen til marrokansk landsbyliv, lange strender og fred og ro, til Sidi Kaouki.

20151202-DSC_0147_marokko_strand_kveld_1200_

20151202-DSC_0143_marokko_dromedar_1200_

20151202-DSC_0148-marokko_dromedar_800

I berberlandsbyen ble vi kjent med Kader som viste oss rundt.

20151203-DSC_0190_marokko_sidikaoki_1200_

20151203-DSC_0185_marokko_esel_sidikaoki_1200_

Over en kvinne som henger opp klær på muren. Under er matbutikken.

20151203-DSC_0186_marokko_butikk_sidikaoki_1200_

Vi besøkte ‘Cooperative Feminine’ der kvinnene produserer den ettertraktede oljen argan.

20151203-DSC_0205_marokko_arganolje_800

Min venninne, vakre Lucia.

20151203-DSC_0172_lucia_tre_1000_

På retur tilbake til flyplassen var vi så heldige å bli invitert hjem til lunsj hos en familie i Marrakesh.

20151205-DSC_0291_marokko_marrakesh_kjok_1200_

Den tradisjonelle marrokanske teen blir alltid servert på samme måte.

20151205-DSC_0278_te_skjenkes_800_

Og til slutt noen bilder av mennesker jeg møtte.

20151130-DSC_0087_marokko_portrett_800

20151205-DSC_0273_marokko_marrakesh_far_800

20151203-DSC_0193_marokko_sidikaoki_1200_

 

20151204-DSC_0255_marokko_krydder_sidikaouki_1200_

20151201-DSC_0101_essaouira_tajin_kafe_1000_

 

 

 

Skrevet av Tage den 16. August 2015

Druene er klare

Ingen mangel på druer i år

Ingen mangel på druer i år

Druene vi har heter fragolino, hvor fragola betyr jordebær.  Det er spisedruer.  Som vi ser blir ikke alle druene på hver klase modne samtidig.  De modne er, vel, modne og kan spises nå.

De er forbløffende søte, og smaker helt anderledes enn hva jeg er vant til at druer skal smake.

Skrevet av Tage den 1. August 2015

Umodne hasselnøtter

Umodne hasselnøtter må også knekkes

Umodne hasselnøtter må også knekkes

20150801-DSX_5916-nøtter

Serveres med en Chianti (naturligvis)

Han som leverer ved til oss, han har neppe noen sinne laget mat: Han har Hustru, må vite.  Men meninger om mat, det har han.  I dag fortalte han at nå om sommeren skal det ikke være så varme og kokte sauser på pastaen, men derimot kalde, friske og ferske greier.  For eksempel umodne hasselnøtter med olje, hvitløk og små tomater.

Hasselnøttreet har ikke gitt oss mye glede gjennom årene: Nøttene har ikke væer mye å skryte av.  Men umodne nøtter, det har vi i massevis.  Far skrider til verket!

Erafaring: Det var veldig godt.  Men neste gang skal jeg ha ti ganger så mange nøtter.

Skrevet av Tage den 16. June 2015

Lysfesten i Pisa

Fyrverkeriet sett fra Montemagno

Fyrverkeriet sett fra Montemagno

I år dro vi ikke inn til Pisa for å se på fyrverkeriet og de (minst) hundre tusen stearinlysene som preger byen for feiringen av nyttår, det vil si 16. juni.  Slik har det vært siden 1337.  Tårnet, som vanligvis er mørkt om natten, det lyssettes for å skape kontrast.

Fra Montemagno er fyrverkeriet bare et lite blaff i forhold til hvordan det er nede i byen.

Skrevet av Tage den 13. June 2015

Asparagi alla Fiorentina

Asparges med speilegg

To av tre måter å servere på

Man kan  kanskje si at italienerne tar igjen sin mangel på orden i samfunnet ved å ha orden på maten.  Her overlates lite til tilfeldighetene.  For eksempel er det tungt for en italiener å skulle akseptere “la oss se hva vi har i kjøleskapet”.  Alle retter har et navn, og det som ikke har et navn, det kan man ikke lage.

I min toscanske kokebok står det følgende om asparges

Gli asparagi si gustano in primavera, da fine marzo a fine maggio, lessati e semplicemente conditi con olio e limone, o rosolati con burro e parmigiano.  Non esistano alttri modi per cucinarli, se non con le uova el tegamino, detti alla Fiorentina.

For den som ikke er helt på høyden med italiensken, så kan vi oversette slik

Asparges nyter man om våren, fra slutten av mars til slutten av mai.  De kokes og serveres helt enkelt med olje og sitron, eller stekes i smør og serveres med parmesan.  Det finnes ingen andre måter å tilbrede dem på, med mindre man serverer med egg slik man gjør i Firenze.

Så når en toscaner føler seg evertyrlysten, da kan man gå på en romansk restaurant (altså, ikke som i Romania men i Roma!) og spise asparges tilbredt på andre måter.  I pasta, for eksempel.

Vi innvandrere, vi ønsker jo å demonstrere at vi ikke er bundet av konvensjoner.  Så ikke bare serverer vi asparges nå to uker ut i juni, vi kverner også på litt pepper.  Vi er med andre ord levende bevis på at integrering ikke er så lett.

Aspargesen fikk følge av en Chianti.

Skrevet av Tage den 29. April 2015

Dolce di Sissel

Sissel på menyen

Sissel på menyen

Mariella med Dolce di Sissel - og Sissel

Mariella med Dolce di Sissel – og Sissel

Rett efter jul hadde vi Mariella og Marco på middag hjemme hos oss.  Vi hadde tatt med pinnekjøtt og kålrabi (og akevitt).  Det finnes ikke noe i det italienske kjøkken som kan måle seg i intensitet (i smak) med pinnekjøtt.  Vi var spente, men det fungerte utmerket.  De sa at de ikke kunne forestille seg at et lam kunne ha i seg så mye smak.  Marco drikker ikke øl (en barbarisk drikk) men skylte ned kjøttet med store mengder akevitt i steden.  Stor suksess.

Til dessert hadde Sissel laget Verdens Beste (Kvæfjordkake).  Vi serverte den med Muscato d’Asti.  Her i Italia har de tradisjonelt ikke brukt krem (det er for varmt) så en slik kake var (også) en ny opplevelse for dem.  Verdens Beste er jo relativt enkelt å lage, og Mariella sa at hun skulle forsøke seg på kaken en dag hun hadde tid.

Mariella driver Trattoria di Montemagno, så det var jo litt gøy å kunne servere dem noe helt nytt.

I går stakk vi nedom for å få litt middag.  Og der sto jammen Dolce di Sissel på menyen!

Den berømte Sissel kaster glans over desserten.

Den berømte Sissel kaster glans over desserten.

På nabobordet satt et veldig hyggelig par med datter og svigersønn (fra London).  Når det viser seg at de har bestilt Dolce di Sissel, da stiller Sissel naturligvis opp og kaster glans over det hele!

 

Skrevet av Tage den 21. April 2015

Sild men ikke poteter

Norsk sild

Norsk sild

Norsk sild, i det minste fra Norskehavet, som er saltet og røkt, det er jo god gammeldags husmannskost.  Men her i Toscana spiser man jo ikke poteter.  Så det blir ikke sild med poteter men derimot med brød.

Som antipasto fungerte det utmerket.

Skrevet av Sissel den 19. April 2015

Kaffe i Italia

20150418_113104_kaffekopp_smilefjes-kaffe_smilefjes_800

Den italienske kaffen har forlengst nådd Norge med trendy kaffebarer der du får alle kaffetyper som en vanlig italiener kjenner til. Det er allikevel fremdeles ganske forskjellig å drikke kaffe på bar i Italia og i Oslo.

En bar som har et godt rykte her i Toscana, er ofte proppfull av folk. Kaffen inntas stående sammen med høylydt samtale over hodene på hverandre. Bak disken er det aktivitet i høygir, og ord om hvilken kaffe som skal lages og hvilken som nå er ferdig, ropes ut.

Kaffe i Italia er en seriøs greie. Hver eneste kopp lages spesielt til den som skal drikke den, en om gangen. Og du kan få den nettopp slik du liker den – hvis du kan de rette uttrykkene vel å merke. Italiensk kaffe er espresso og heter ‘caffè’, en råsterk velling nederst i den lille koppen. Hvis du vil at den skal tynnes med littegranne mer vann, ber du om ‘caffè alto’ eller ‘lungo’. Med mye vann blir det en ‘americano’. Og hvis du vil ha den med litt melkeskum, skal du be om macchiato. Den vi antagelig drikker mest av i Norge, cappuccino, er med mye varm melkeskum. Og hvis du mener at kaffen ikke er sterk nok slik den er, ber du om en ‘caffè corretto’. Du kan velge å “korrigere” den med grappa. Eller om du vil kombinere både sukker og alkohol og kaffe, da velger du sambuca, en søt likør med anissmak.

Hvis barrista’en har lyst til å vise deg litt spesiell oppmerksomhet, kan du oppleve en ekstra vri. Et smilefjes av kakaopulver eller melkeskummet i en kunstferdig hjerteform på toppen gjør at jeg forlater baren i godt humør og virkelig føler hvor godt jeg trives i Italia.

20150121_095459_kaffekopp_hjerte-kaffe_hjerte_800

Skrevet av Sissel den 11. March 2015

På fjelltur i Toscana

Gjestebloggere: Marianne og Ingvild på tur i juli 2014.

Fottur fra hytte til hytte i Toscana. Turopplevelser i spektakulært landskap. Det ble ‘Besseggen gone crazy’!


Oppe i fjellene noen mil fra kysten ligger fjellkjeden Appeninnene. Det er herfra marmoren til den norske Operaen kommer. Den mest kjente marmorbyen, Carrara, er fotturens utgangspunkt.

En julidag fikk vi skyss av SiToscana til den første turistforeningshytta, Rifugio Carrara. Det går også lokalbuss opp hit, og SiToscana kan bistå med reisetider. Fra bussholdeplassen er det bare ti minutters spasertur til hytta. Før avmarsj fikk vi av hytteverten med oss ‘pranzo in sacco’  (nistemat) og – viktigst av alt – vannflasker. I motsetning til i Norge, er det ingen vannkilder i fjellene her.

IMG_1343-fjelltur_marianne_marmorfjell_800Turen startet med utkikkspunkt ned mot marmorbruddene.

Den lokale turistforeningen har merket stiene.

Den lokale turistforeningen har merket stiene.

Deretter begynner merkede stier innover fjellheimen. Hele turen er godt merket med rød-hvite striper og stinummer.

Rundt fjellet Sagra – her møtte vi en (ufarlig, fikk vi vite i ettertid) slange.

Rundt fjellet Sagra – her møtte vi en (ufarlig, fikk vi vite i ettertid) slange.

Utsikt fra det bratte fjellet Grondilice.

Utsikt fra det bratte fjellet Grondilice.

Den første turdagen var på hele 7-8 timer, rundt fjellet Sagra og over fjellet Grondilice. Mellom disse fjellene gikk stien langs en bratt åskam med spektakulær utsikt begge veier, mot henholdsvis bølgende skoger innover i landet og mot byene ved havet.

Den frodige åskammen mellom fjellene.

Den frodige åskammen mellom fjellene.

Endelig er vi på toppen!

Endelig er vi på toppen!

Etter åskammen gikk det etter hvert stupbratt oppover. Det var bra at retningen er merket tydelig, for stien er nærmest ikkeeksisterende opp det karrige fjellet. Det er vanvittig utsikt, og ganske utfordrende å bruke alle fire for å komme seg oppover. Dette er ikke noe for folk med høydeskrekk. En regnbyge på toppen var deilig avkjølende.

Ned den andre siden gikk det overraskende enkelt. Snart var vi nede ved turistforeningshytta Rifugio Orto di Donna, og fikk aperitivo av det hyggelige vertsskapet før deilig treretters middag.

Marmorbrudd.

Marmorbrudd.

Den andre turdagen startet snilt, over et lite fjellpass og ned til marmorbrudd på andre siden.

2014-07-17 11.11.41-fjelltur_fjellutsikt_800Deretter gikk stien til 1890 m høye fjelltoppen Tambura. Utsikten er spektakulær og fjellsidene bratte, så det gjelder å holde tunga rett i munnen.

2014-07-17 12.06.52-fjelltur_fjelltopper_600Nedover fra fjelltoppen forsto vi dagens etappe ville ende med å rekke lunsj på neste fjellhytte: Rifugio nello Conti.

Rifugio nello Conti.

Rifugio nello Conti.

Denne turistforeningshytta har en unik beliggenhet i det bratte fjellet. Det går ingen bilvei dit, så all proviant bæres enten til fots eller blir transportert med helikopter. Landingsplassen er like liten som hytta. I området er det mange klatreruter, og selve hytta er boltet fast på en fjellhylle. Lunsjen på hyttas terrasse var helt nydelig, og det gjorde godt med en rolig ettermiddag og solnedgang på dette spesielle stedet.

Eksempler på priser. ”Soci CAI” omhandler medlemskap i DNT eller tilsvarende.

Eksempler på priser. ”Soci CAI” omhandler medlemskap i DNT eller tilsvarende.

Den siste turdagen innledet med vandring nedover den historiske kjerreveien Via Vandelli, bygget for en hertug rundt 1750. Veien har utallige hårnålsvinger nedover fjellsiden og er imponerende håndverk. I bunnen av dalen, tok det ikke lang tid før vi var fremme i landsbyen Resceto. Her ble det tid for en hyggelig lunsj. Støvete og slitne, og utrolig fornøyde med en nydelig tur.

2014-07-19 19.48.00-fjelltur_viareggio_strand_800Fra landsbyen går det lokalbuss flere ganger daglig ned til byen Massa. Vi valgte å ta tog videre fra Massa, til en helg i badebyen Viareggio. Det viste seg å være en nydelig kontrast til fjellet. En utrolig følelse å vaske av seg støvet på hotell, skifte til sommerkjole og lufte tærne langs strandpromenaden!

SiToscana har en egen side med flere tips om fotturer.

Praktisk informasjon:

  • Booking av rom og middag kan gjøres på den første hytta, for resten av turen.
  • DNT-medlemmer får rabatt for overnatting.
  • Soverommene har enkle køyesenger. Ta gjerne med egen lakenpose og håndkle.
  • Vanlig norsk turutstyr anbefales.
  • Det er lurt med termos, for kaffe trengs spesielt den første strabasiøse dagen!
  • Frokost serveres fra kl 7, lunsj fra kl 13, og middag fra rundt 19.30
  • Hyttene har lite turmatutvalg, så ta gjerne med tørket frukt og annet tursnacks.
  • App med kart: http://www.multimapp.it (vi har ikke testet den)

originalen