Vanligvis arrangerer vi pizza-kveld for våre gjester. Forrige søndag inviterte vi naboene på pizza per pranzo, det vil si pizza-lunsj. Vi fyrte opp ovnen klokka 9, og klokka 13 strømmet det på. De siste gikk hjem kl. 18.30. Vi tror de koste seg.
|
||||
|
Skrevet av gunn den 9. October 2014
 En av gjestene i dyp konsentrasjon Søndag fyrte vi opp pizzaovnen på nytt. Denne gangen måtte vi ta i bruk både terrasse og hage for å få plass til alle pizzaglade gjester. Med 25 pizzakokker i sving ble det produsert pizza i lange baner – ca førti totalt – og det var noe for enhver smak. Noen focacciaer ble det også.  Hyggelig stemning i hagen  Hyggelig stemning i hagen  Ari og Lisa lager Pizza Berlusconi Spesiell oppmerksomhet fikk den for oss ukjente pizzaen “Berlusconi”. Det var våre finske gjester Lisa og Ari som sto for denne. Pizza Berlusconi er Finlands svar på en svært uheldig uttalelse Silvio Berlusconi kom med angående finske mattradisjoner en gang i 2001. Slikt går ikke ubemerket hen. Finnene svarte med å lage “Pizza Berlusconi”. Den ble behørig markedsført med slagord som: “Stikk gaffelen i en Berlusconi” og “Ta et tygg av Berlusconi”. Hevnen er søt og pizzaen kjempegod! Toppet med røkt reinskjøtt håndbåret fra Finland må vi si den var mye mer spiselig enn navnefaren.  Tage deler av sin kompetanse  Fornøyd pizzaiolo Tage, som nå er tilbake etter et lengre jobboppdrag i Norge, var selvskreven pizzaiolo, altså pizzakokk. Pizzaiola-lærlingen Livia er lykkelig for at morfar endelig er tilbake.  Pizzaiola-lærlingen følger nøye med  Livia serverer  Giuseppe Ut på kvelden kom også Giuseppe, arkitekten bak pizzaovnen. Han høstet stor applaus for både byggverk og fargevalg. Han hadde kanskje vært skeptisk til de norske pizzaioliene men etter noen smaksrunder så han meget fornøyd ut.  Tage skjærer opp ricottaterten Kvelden ble avsluttet med en ricottaterte, også stekt i pizzaovnen. Foto: Sissel og Gunn Skrevet av Sissel den 8. September 2014
Plutselig en formiddag hadde vi fem vennepar på terrassen vår. Etter en drøy kilometers spasertur i sydenvarme oppover bakken fra Villa Buieri, var det godt å sitte ned med noe kaldt å drikke.
Skrevet av Sissel den 31. August 2014
Gunn hadde innflytttingsfest i går. For anledningen åpnet hun “La Scalina Bar”, som betyr noe slikt som trappebaren.
Skrevet av gunn den 17. August 2014
Vi har vært på fiskefestival – ikke for å fiske men for å spise. En sagra er en lokal festival tilegnet et eller annet spiselig eller drikkende. Ethvert sted med respekt for seg selv arrangerer en sagra. Denne sagraen ble arrangert i den lille byen Uliveto Terme, ca. 6 km fra Montemagno.  Menyen finner du ved inngangen. Du leser, bestemmer deg, går til luka, bestiller og betaler. Hva du har bestilt står på kvitteringa di. Finn deg et bord og noen kommer og henter kvitteringa og serverer deg. Enkelt og greit.
 Mye godt å velge i. Kjøtt finner du også.
 For å slippe å stå i kø startet vi tidlig. Kl. 19 var vi nesten først. “Vi” er altså en italiensk, en tysk, en norsk, en engelsk og en amerikaner – samt ei norsk ei i tillegg.
 God plass og fritt valg. Her er det bare å finne seg et bord.
 Her er bordet vårt.
 Sagraen arrangeres av ulike lag og organisasjoner. Her er kjøkkengjengen.
 Brødansvarlig med en av de unge servitørene.
 Profft opplegg og hyggelige folk!
 Noen rappet kameraet mitt! Hva jeg forsøkte å si vet jeg ikke men ut fra håndbevegelsene ser det italiensk ut.
 Når vi var mette og ferdige – da ble det fullt da.
 Og selvfølgelig – avslutning på isbaren i Calci.
 Isvalg diskuteres grundig.
 På vei hjem møtte vi månen i Montemagno.
Så venter vi på neste Sagra og spekulerer på om vi skal velge Sagra della Rana – froskefestivalen, Sagra della Cipolla – løkfestivalen eller Sagra della Melanzana ripiena – festivalen for fylt aubergin, eller en eller annen en. Mulig vi venter til Sagra della Castagna – kastanjefestivalen som arrangeres i nabobyen vår Calci i oktober en gang.
Skrevet av gunn den 7. August 2014
 Lykken er et basseng for seg selv På mandag hadde SiToscana nok en hyggelig dag på jobben. Vårt hovedanliggende var å besøke to av våre utleiere for å utveksle informasjon og ta noen nye sommerbilder. Men, som vanlig, fyltes dagen av så mye, mye mer. På Borgo di Alica traff vi to gutter som jublet over å ha et helt svømmebasseng for seg selv. Men dèt var etter at de hadde reddet et pinnsvin fra drukningsdøden i samme basseng. Å være pinnsvin og surre rundt i klorvann er ikke det lureste man kan gjøre. Da er det godt å bli funnet av noen dyrekjære og bli dusjet med rent vann mens man ligger og kommer seg. Pinnsvin heter riccio på italiensk.
 Pinnsvinet fra Borgo di Alica  En liten dusj hjelper mot klor  Så er det bare å slappe av  Så ble det lunsjtid og Clara og Roberto, huseierne på Borgo di Alica ville vise oss et kjempebra spisested noen kilometer unna.  Klara har dresset seg opp og er klar for lunsj  Alltid hyggelig å spise pranzo sammen Clara og Roberto Ristorante da Carlo svarte til forventningene, kjempegod mat til en god pris. Aircondition inne og stor uteservering.
Gode og mette satte vi kursen mot Tanna. Noen stopp underveis ble det selvfølgelig.
 Sissel jakter på motiv  Solsikkene strutter og smiler – modne som de er  Det er lett å føle seg velkommen med en slik velkomst På Tanna ble vi møtt av vaiende flagg – og vi ble litt rørt da vi så at det ene var vårt – altså det norske. Tanna drives av Antonio og Brunella. Antonio var opptatt på vinmarken og vinket fra traktoren da han for forbi. Brunella sørget for ettermiddagskaffe før vi begynte fotograferingen. Da vi holdt på å pakke sammen møtte vi naboen. Nysgjerrige som vi er lurte vi veldig på hva det var han holdt på med. Det lå en haug med noe som for oss så ut som en mellomting av tørkede urter og høy med noen hvite små poser på. Han hadde ingenting i mot nysgjerrige damer og forklarte gjerne. Han begynte å rulle en av posene i hånda si og ut trillet det gule erter – kikerter, ceci på italiensk. Vi fikk to i gave. Ikke visste vi at kikerter vokste slik. Ekstra morsomt var det å se de nå med tanke på at vi nettopp hadde laget Cecine, en forrett av kikertmel under forrige pizzakveld.  Er det slik de vokser ja – kikertene Foto: Sissel og Gunn
Skrevet av gunn den 3. August 2014
 Pizzadeig Første gang vi fyrte opp pizza-ovnen kalte vi det en test – denne gangen må vi nesten si at det var innvielse. Kompetansen var hevet mange hakk og 12 små og store pizzakokker var i sving.  Forberedelser Denne gangen startet vi fyringa mye tidligere, og det gjorde susen. Etter ca. 4 timers for-fyring stekte vi Cecina, et slags flatt brød av kikertmel som ofte serveres som forrett her i Toscana. Vel, her har vi litt å gå på når det gjelder selve finishen, men godt ble det. Ungene var helt ville og vi måtte sloss for å få smake.  Cecina Deretter slengte vi sammen et par foccaciaer. Noen var gaver til naboene i gata mens resten skulle få følge med gjestene hjemover.  Gave til naboene Og så begynte selve pizzabakingen. Vi hadde avansert med en ekstra spade. Nå hadde vi en til varmt og en til kaldt – det gjorde jammen susen! Vi hadde også fått tak i en snedig kost til å børste ovnen mellom pizzaene – også et lurt trekk. Og deretter gikk det slag i slag.  Morfar hjelper til litt  Klarer selv  Konsentrasjon  Og styrke  Rund skal den bli  Der var den første ferdig  Sissel er i hvert fall fornøyd  Snart kan det smakes  Alle får lov  Mye kompetanse  Og konsentrasjon  Å kjevle det kan vi  Snart helproff  Og til slutt lager de yngste sine spesialiteter  Litt av slikt og så litt av sånt – og til slutt oliven Skrevet av gunn den 26. July 2014
 Morten – sommerens arbeidende gjest I sommer har SiToscana vært så heldig å ha Morten som arbeidende gjest. Ved siden av å hjelpe til med utleieboligene og være litt vert for gjestene, har Morten skjemt oss bort med utsøkte lunsjer og middager. Mortens lidenskap er “moderne mat”, men når han er i Toscana går det mest i tradisjonsmat, også for ham. På bloggen Morten goes Modernist – Following my journey into the world of modernist cuisine kan du lese mer om Mortens matopplevelser, både i Toscana og mange andre steder. Hvem vet – kanskje Morten kommer tilbake som arbeidende gjest? Vi skal holde komfyren klar! Skrevet av gunn den 13. July 2014
I mange, mange år har Tage drømt om pizzaovn i hagen. I år ble det endelig en realitet. Murt på stedet i juni – og med god hjelp fra gjestene i huset ble den testet etter alle kunstens regler i går. Med oliventre-ved levert av Willy, Tages pizza-erfaring fra et kurs hos Gino Valente og gode råd fra naboer som ville oss vel, gikk vi til testen med stor optimisme. “Fyre langsomt og fyre lenge”. Vi forsto at først skal det bli svart av sot inne i ovnen og så helt hvitt – da er ovnen 400 grader. Den forkullede veden skal så skyves til side og pizzaen legges rett på steinen – det er klart for steking.
Det var teorien. I praksis ble det kanskje ikke helt sånn, men pizza – det ble det. I alle varianter og bruningsgrader. Etterpå ble det focaccia. Og etterpå det kunne det gjerne vært stekt brød i lange baner. Ovnen hadde fortsatt god lunk i dag morges.
 Tage tenner opp pizzaovnen for første gang  Med Nitedals fyrstikker  Hmm – litt ekstra luft kanskje?  Det manglet ikke på eksperter  Flere eksperter  Klar for den aller første pizzan  Og her kommer kompetansen til syne  Håndlaget i orden  Pizzakokken  Fylt av tomat, pølse og ost  Lastes på pizzaspaden – klar for ovnen  Inn i ovnen med den  Godt og varmt  Den første serveres  Pizza-utfordring nr. 1  Pizza-utfordring nr. 2  Pizzautfordring nr. 3  Det kommer seg – pizza nr. 2 er klar for ovnen  Pizza-gjester  Pizza nr. 7 – den var vi virkelig stolte av  Uuups – så ble det plutselig en calzone  Og den ble litt brent ja  En av pizzakokkene nyter resultatet  Pizzahjul har de her også gitt  Mer? Ja takk! Skrevet av Sissel den 14. June 2014
Gunn har stor omsorg for små dyr, særlig de som har vært uheldig og falt ned fra høyder. Sist uke reddet hun en fugl og en frosk. Hun har en egen evne til å være på riktig sted til riktig tid i den forbindelse.
Denne lille fuglungen falt ned fra reiret sitt og havnet inn i det åpne badevinduet vårt – og der var Gunn og tok i mot!
Frosker har Gunn mye erfaring med siden de kvekker en konsert hver natt utenfor huset der hun bor. Men en frosk som fortvilet svømte rundt og rundt i klorvann var noe nytt. Men der var Gunn igjen, og det lille dyret hoppet elegant opp i hånda hennes!
|
||||
|
Copyright © 2020 SiToscana - All Rights Reserved |
||||
